I Norge utføres i all hovedsak ultralydundersøkelsene i svangerskapet av jordmødre med videreutdanning i ultralyd. Dette har vært en suksess fra første dag og avgjørende for å sikre god kvalitet i svangerskapsomsorgen. Utdannelse ved NTNU er den eneste i sitt slag etter det vi vet.
«Med ultralyd tilgjengelig ble det mulig å se; vi fikk et bilde, et vindu inn i en tidligere ganske så hemmelig verden»
Eva Tegnander, høyskolelektor NTNU
Alle ultralydjordmødre har 1 år fulltids «videreutdanning i ultralyd for jordmødre» fra NTNU. Dette gir jordmor en solid og meget sterk kompetanse til å utføre ultralyd gjennom hele svangerskapet. Ultralyd er et verktøy som gir høy presisjon på målinger, samt høy oppdagelse av sykdom hos fosteret. Vi fanger opp de som trenger ekstra oppfølging gjennom svangerskapet, og vi kan oppdage tilstander som kan behandles men barnet ennå ligger i mors mage. Men som jordmødre er vi opptatt av helheten der ultralyd er et verktøy i den helhetlige omsorgen for den gravide og hennes familie. Vi har en spesialkompetanse på hele svangerskapet, fødselen og tiden etterpå. De fleste ultralydjordmødre har jobbet, eller jobber ved føde-barselavdelinger, observasjonsavdelinger for gravide og poliklinikk for gravide. Professor Sturla Eik-Nes, en av ultralyden pioner, fortalte på utdanningens 20 års jubileum om «hvordan innføringen av ultralyd foregikk og at han raskt så hvor god kontakt den gravide og jordmoren fikk, det ble delt mer informasjon mellom dem, enn når han selv foretok undersøkelsen. Tilleggsinformasjon som er viktig for begge parter, slo han fast.»
«Ultralyd må gjerast av jordmor, ikkje fastlege«
Sturla Eik Nes, professor NTNU
Helt fra starten da en begynte å undersøke foster med ultralyd, har det etiske fokuset og debatten vært sterk i Norge. En ble klar over at undersøkelsen i tillegg til å redde liv, også kunne medføre at foreldrene kunne bli stilt overfor vanskelige og alvorlige valg på vegne av fosteret. En må være klar over, og forberedt på at en i noen tilfeller vil avdekke både alvorlige, og mindre alvorlige, tilstander hos fosteret. Det er på ingen måte tilstrekkelig å skaffe seg en ultralyd maskin og sette i gang. Bakgrunnskunnskapen til den som utfører ultralydundersøkelsen må være av en slik kvalitet, at en kan skille det normale fra det unormale. Om en ikke har denne kunnskapen er risikoen stor for både å overse noe, eller på den andre siden unødig uroe foreldrene. Det er stor forskjell på å undersøke et foster i uke 10, 13 eller 24.
Hege og Barbro, jordmødre med videreutdanning i ultralyd
https://www.viderebloggen.no/ultralydmodrene-en-suksesshistorie/
https://www.nrk.no/nyheter/-_-ultralyd-ma-gjerast-av-jordmor_-ikkje-fastlege-1.11092492
