{"id":3481,"date":"2022-10-24T20:11:12","date_gmt":"2022-10-24T18:11:12","guid":{"rendered":"https:\/\/familieklinikk.no\/?p=3481"},"modified":"2022-10-24T20:11:14","modified_gmt":"2022-10-24T18:11:14","slug":"bruk-av-hormoner-i-overgangsalderen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/familieklinikk.no\/bruk-av-hormoner-i-overgangsalderen\/","title":{"rendered":"Bruk av hormoner i overgangsalderen"},"content":{"rendered":"<div class=\"wp-block-post-date\"><time datetime=\"2022-10-24T20:11:12+02:00\">oktober 24, 2022<\/time><\/div>\n\n\n<p>Det finnes MHT (menopausal hormonterapi) som har sv\u00e6rt god effekt p\u00e5 symptomer som s\u00f8vnl\u00f8shet, hetetokter, nedstemthet og muskel- og skjelettplager. Det er kvinnens opplevelse av symptomene og p\u00e5virkningen p\u00e5 livskvalitet som m\u00e5 ligge til grunn for om hun \u00f8nsker hormonterapi eller ikke. Hvis en kvinne kommer sv\u00e6rt tidlig, f\u00f8r fylte 40 \u00e5r,  i overgangsalder eller har symptomer som begrenser livskvaliteten s\u00e5 er hormonbehandling \u00e5 anbefale. Det vil mest sannsynlig lette p\u00e5 symptomene og er gunstig for kvinnens helse p\u00e5 sikt da det har vist seg \u00e5 beskytte mot bla kreft i tykktarmen. Hormonbehandling vil ikke \u00abutsette\u00bb overgangsalder. <\/p>\n\n\n\n<p>Hormonbehandling finnes som tabletter, plaster, spray,  og lokal behandling som gele, krem og vagitorier. En kan bruke hormoner som virker i hele kroppen eller lokal behandling i underlivet. Helsepersonell med kompetanse innen menopauseomsorg kan veilede i forhold til om hormonbehandling kan v\u00e6re aktuelt og hvilken type som er aktuelt for den enkelte kvinne. Hormonbehandling skrives ut i samarbeid med kvinnen og lege\/gynekolog. Det er ikke uvanlig at det m\u00e5 pr\u00f8ves og feiles litt f\u00f8r en finner et opplegg som passer for seg. Og at det er kvinnen selv som m\u00e5 bestemme om fordelene oppveier risikoen. <\/p>\n\n\n\n<p> Det finnes mange fordommer mot hormonbehandling i forhold til risiko for eksempel for brystkreft. Det er en \u00f8kt risiko for brystkreft ved bruk av kombinasjonsbehandling, b\u00e5de \u00f8strogen og gestagen. Mens \u00f8strogen alene viser seg \u00e5 ha en lavere risiko for brystkreft. Likevel er det viktig \u00e5 se p\u00e5 hvor h\u00f8y risikoen faktisk er for den enkelte og deretter ta et informert valg p\u00e5 bakgrunn av informasjon. Feks s\u00e5 vil en BMI p\u00e5 30 utgi en st\u00f8rre risiko for brystkreft, det samme gjelder bruk av 1-2 glass vin per dag. Brukt p\u00e5 riktig m\u00e5te og til en selektert populasjon, er det en sv\u00e6rt lav risiko. Her er det viktig \u00e5 understreke at kvinner som er under behandling for eller er arvelig disponert ikke er anbefalt behandling med hormonterapi i overgangsalderen. Hormonbehandling kommer alltid i tillegg til helsefremmende livsstil og egenomsorg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det finnes MHT (menopausal hormonterapi) som har sv\u00e6rt god effekt p\u00e5 symptomer som s\u00f8vnl\u00f8shet, hetetokter, nedstemthet og muskel- og skjelettplager. Det er kvinnens opplevelse av symptomene og p\u00e5virkningen p\u00e5 livskvalitet som m\u00e5 ligge til grunn for om hun \u00f8nsker hormonterapi eller ikke. Hvis en kvinne kommer sv\u00e6rt tidlig, f\u00f8r fylte 40 \u00e5r, i overgangsalder eller [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3482,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false},"categories":[24],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3481"}],"collection":[{"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3481"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3481\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3483,"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3481\/revisions\/3483"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3482"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3481"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3481"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/familieklinikk.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3481"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}