Hva er akupunktur?

Akupunktur er et praktisk og tradisjonsrikt fag med røtter så langt tilbake som 2000 år og som sannsynligvis er det eldste medisinske systemet vi kjenner til.

Ordet akupunktur kommer av de latinske ordene acus; nål/spiss, og punktur; punktere/stikke. Kineserne kaller det Zhen Jiu som betyr nåling og varming. Den eldste skriftlige kilden funnet som nevner akupunktur går tilbake til sen Warring States periode (475-221 f.Kr) og Han dynastiet (206 f.Kr-220 e.Kr). I den klassisk medisinske litteraturen finner vi beskrivelser av anatomi og fysiologi, patofysiologi og diagnostiske prinsipper i tillegg til nåleteknikker og beskrivelse av akupunkturpunkter og deres funksjon. Det finnes mange retninger og skoler innenfor kinesisk medisin, men de bygger på de samme grunnleggende prinsippene (Unschuld 1985). Faget har vært i stadig utvikling i alle disse årene, og setter krav til både teoretisk og praktisk kompetanse hos utøveren. Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) omfatter flere behandlingsformer i tillegg til akupunktur; blant annet urtemedisin, kostholdterapi, moxa (varme), kopping, tuina-massasje og treningsformer (qi gong og tai ji).

Akupunktur har meget få bivirkninger og er en trygg behandlingsform når den utføres av akupunktører som praktiserer i tråd med kunnskapsbasert praksis. Individuell diagnostikk, behandling og oppfølging er tilpasset hver pasient under ulike trinn av behandlingen. Når det gjelder ivaretakelse av pasientsikkerhet er dette først og fremst knyttet til bruk av akupunkturnålene og hygiene, men også medisinsk kunnskap og evne til å identifisere alvorlige sykdommer. Forskning har vist at skadeomfang minimeres når utøveren har adekvat akupunkturutdanning, og øker når utøveren har kortere kurs i nålebehandling.